ArkSim er en oppdiktet, pedagogisk simulator. Den bruker enkle, lineære antakelser for å illustrere hvordan interne valg (strategi) og ytre forhold (makro & politikk) kan påvirke et arkitektkontors økonomi. Resultatene har ingen prognoseverdi. Enkelte av parameterne er løst inspirert av PESTEL-rammeverket, men uten å dekke alle dimensjonene fullt ut.

Om kontor-vektingen: Hvert kontor har forhåndsinnstilte nivåer for innovasjon, teknologi, kapasitet, salg, bærekraft og offentlig/privat-mix. Disse er grove, kvalitative anslag basert på offentlige beskrivelser av porteføljer, størrelse og internasjonalisering. De er ikke fasit og brukes kun for å variere startforutsetninger mellom kontorer.

Formål

Målet er å gjøre økonomiske sammenhenger synlige uten å gjøre modellen komplisert. Du skal kunne eksperimentere med scenarier, forstå spenninger mellom kapasitet, teknologi, innovasjon og marked, og diskutere konsekvenser – uten å bruke modellen som beslutningsgrunnlag.

Teoretisk grunnlag (kort)

• Mikro/bedriftsteori: Inntekter (etterspørsel × pris) påvirkes av salgsarbeid, kapasitet/kompetanse og differensiering (innovasjon). Kostnader deles grovt i faste (lønn/drift) og variable (prosjektavhengige).
• Marginaltenkning: Teknologi og prosessforbedring øker kostnad først (investering/innføring), men senker marginalkost på sikt.
• Makro: Rente, inflasjon og konjunktur forplanter seg i byggemarkedet (investeringsvilje) og lønns-/materialkost.
• Risikoprofil: Offentlig/privat-mix brukes som proxy for volatilitet (offentlig demper svingninger, privat forsterker).

Modellarkitektur i appen

• Input: Skyveknapper for Strategi og Makro & politikk; valgte regler lagres via breakpoints per år.
• Kjerneberegning: For hvert år beregnes vekst i omsetning og kostnadsdrift i prosentpoeng. Margin% utledes fra forholdet mellom kostnad og omsetning, med små premie-/straffetillegg fra strategi/interaksjoner.
• Output: Kurver for omsetning, resultat og margin; indeks (2020=100) kan slås av/på for å vise MNOK.

Omsetningₜ₊₁ = Omsetningₜ × (1 + gₜ/100)
Kostnadₜ₊₁   = Kostnadₜ   × (1 + cₜ/100)
Resultatₜ    = Omsetningₜ − Kostnadₜ
Margin%ₜ     = 100 × (1 − Kostnadₜ / Omsetningₜ)

gₜ = g_base + g_makro + g_strategi + g_interaksjoner + g_tek
cₜ = c_base + c_makro + c_strategi + c_interaksjoner + c_tek
    

Mapping av parametre

• Kunder og salg: +vekst (flere muligheter/bedre hit‑rate), liten kostnadsøkning, liten marginpremie for realisering.
• Talent og kapasitet: høyere utnyttelse ⇒ potensiell marginopp; faste kostnader opp.
• Teknologi: lagg (år 1 kost opp og margin litt ned; år 2+ kost ned), liten vekstboost.
• Innovasjon: +vekst, liten kostopp, liten marginpremie; samspill med teknologi kan gi ekstra premie.
• Bærekraft/kompetanse: kan delvis nøytralisere kostnadsdrag fra strengere miljøkrav.
• Offentlig/privat andel: justerer konjunktur- og renterisiko (offentlig demper, privat forsterker).
• Konjunktur: ± på vekst; dempet av høy offentlig andel.
• Rente: høyere rente trekker vekst ned, særlig for privat andel.
• Material/byggekost: trekker kostnadsindeks opp; reduserer også salgs‑/veksteffekt noe.
• Regulering/miljøkrav: kortsiktig kost opp; liten positiv etterspørselseffekt mulig over tid.
• Offentlige investeringer: +vekst, sterkere effekt ved høy offentlig andel.
• Global økonomi/teknologi: små justeringer via internasjonalisering og teknologiberedskap.

Interaksjoner og demping

• Offentlig × (konjunktur, rente): lavere amplitude i gₜ.
• Bærekraft × miljøkrav: delvis kompensasjon i cₜ.
• Materialkost × salg: reduserer effekt av høy “Kunder og salg”.
• Teknologi × innovasjon: liten ekstra marginpremie.

Begrensninger

• Lineære effekter (pedagogikk fremfor realisme), tak/gulv på margin, ingen stokastikk.
• Kun valgt kontor påvirkes direkte av strategi; øvrige følger makro + sin profil.
• Data er syntetiske; ikke bruk som beslutningsstøtte.

Tips

• Start med “Normal” makro, test én strategivariabel av gangen.
• Bruk breakpoints for å dele opp fremtiden i “perioder” (f.eks. innføring av teknologi → oppskalering).
• Veksle mellom indeks og MNOK for å se både relative og absolutte utslag.